De siste tiårene har vi stadig hørt om åndelig veiledning. Det er mye som kunne passe inn under dette uttrykket, men i denne sammenhengen brukes det helst om å få hjelp til å oppdage hva slags forhold vi har til Gud og hvordan dette utvikler seg. Det pågår en form for samtale mellom Gud og hans mest verdsatte skapning, og veiledningen handler om å bli oppmerksom på hva denne samtalen handler om. Derfor er det helt naturlig at veiledningen tar utgangspunkt i vårt bønneliv der samtalen med Gud er tydeligst. Vi reflekterer over innholdet i den men enda mer om følelser og lengsler knyttet til det. På den måten kommer vi nærmere oss selv og oppdager lettere hva Gud vil si oss.

Bønnen som praktiseres er gjerne av det stille, ofte ordløse slaget. Det som skjer, eller ikke skjer, i stillheten er utgangspunktet for veiledningen. I våre sammenhenger er bønnen gjerne knyttet til et bibelord. Selve veiledningen er oftest individuell, men den kan også foregå i grupper.

Mange troende har behov for mer stillhet, kjenne at Gud er den dypeste og sikreste grunn for livet og at de trenger å komme tettere på dette. Derfor vokser behovet for åndelig veiledning for tiden, stadig flere spør etter det. Det gjelder enkeltpersoner så vel som kollegafellesskap, styrer og råd.

Dette ikke er den eneste veien å gå for å bli veiledet av Den Hellige Ånd, men den har vist seg å være viktig for mange, en skatt for søkende mennesker.